Borgenfjorden eller Børgin er fjorden fra tidevannsstrømmen til Sparbu og Mære.
Børgin var kjent for gode fiskerier på 1900 tallet. Spesielt sild, brisling og flyndre.
I mellomkrigstida ble det årlig tatt opp omkring 30 tonn flyndre i Børgin. Denne «Strømmenflyndren», som gullflyndra fra Børgin gjerne ble kalt, var kjent for sin utsøkte smak, og var svært populær på hotellborda i Trondheim og Oslo.
I 50-kilos trekasser ble levende flyndrer lagt lagvis med våt halm mellom. Flyndra kunne da holde seg levende i flere dager. Dermed kunne mottakeren, f.eks firma Inger Sørensen i Oslo, være garantert fersk vare, sjøl om frakta med jernbanen over Dovre kunne dra ut et par dager. Pakkinga ble gjort omhyggelig, for det ble trekk i oppgjøret hvis noen flyndre døde underveis.
Dette tradisjonsrike flyndrefisket dabbet kraftig av etter 1940-åra.
På 1900- tallet det var 1911 og 1912 som var «storsildåra».
Det hadde aldri har vært så stort oppbud av folk og båter som i 1912. Over 2.000 mann var hele sesongen travelt opptatt med fisking, salting og transport av sild. Daglig gikk det fire til sju dampbåter lastet med sild til Trondheim. Nediset sild ble sendt videre bl.a. til Tyskland. På et halvår ble det i Børgin tatt opp sild for ca. en million kroner. Utrolig mye penger i 1912.
Det foregikk brislingfiske i Børgin i mange år. Brislingen ble tatt med not. Det kom båter fra mange kanter av landet for å delta.
Brislingen ble vanligvis frakta med båt til Bergen, Stavanger eller andre steder for å bli til ansjos. Men den kunne også bli konservert her. Da kom det en stor motorbåt som lå her og la ned brisling i krydder. Da lukta det krydder på lang lei.
Ukjente fiskere måtte alltid ha los om bord for å kunne gå gjennom tidevannsstrømmen. Brua måtte heises opp når båter skulle gå inn. Gjennomfarten skjedde på flo sjø.